1. søndag i advent. Her er adventsdekorasjonen kommet frem på kjøkkenet. Med gode venner har vi julegrantenning med pepperkaker og gløgg. Tradisjonen tro stiller store og små i julenisseluer. Med fyr i bålpannen og julemusikk i øret, kommer julefølelsen krypende. Forventninger skapes, og samhold om en tradisjon næres av et felles ønske om å gjøre en forgjengelig hverdag til noe evigvarende. Det abstrakte og uhåndgripelige som kalles tiden, opphører i stunder som dette.
Møt standhaftige Trulte Sara – hun har okkupert kjøkkenet i dag! Det blir en utfordring for husfruen å ha denne unge damens skarpe blikk hengende over seg når julebaksten tar til. Her er det ikke mye som går upåaktet hen. Julebaksten overvåkes nøye, og stoppeklokken finnes frem for å få den perfekte steketiden på krumkakene.
Så er det stødige Per Hjalmar! Han er gromgutten på kjøkkenet, og skaper den høyst nødvendige balansen mellom hygge og nytte. Kanskje ikke den fødte leder, men tar det igjen med bøttevis av sjarme og gamle skrøner. Han passer på at husfruen får velfortjente pauser, og legger forholdene til rette med vikarer for å unngå overbelastning. Det er også kjent at han sørger for påfyll av næringsrik og høyst nødvendig druedrikke. En kjernekar med andre ord!
Med adventstaken tent på stuebordet avslutter jeg en deilig dag. Hvordan var din advent-feiring?
Klem fra
Anette Willemine
Leave a Reply