“Der er to måter å være rik på. Den ene er å ha alt man ønsker seg. Den andre er å være tilfreds med det man har”. (Ukjent)
“Jeg orker ikke mere!” Fortvilet, med et fjes som ser ut som et camping-tryne etter en natt i dårlig teltluft, sitter jeg ansikt til ansikt med helsesøster. “Nå må du hjelpe meg”, fortsetter jeg med en syns-litt-synd-på-meg-a’-stemme. Helsesøstre er snille, omsorgsfulle og forståelsesfulle – var jeg vant med… Helt til det kom en vikar… som var av den gamle helsesøster-skolen. Den eldre damen ser meg strengt inn i øynene mens jeg forgjeves leter etter noe mildt i fjeset hennes. “Du skjønner”, fortsetter jeg og tenker at det jommen hadde vært godt med et glass vann. Jeg harker frem et;“Slutte. Jeg ønsker å slutte!” Helsesøster har nå jekket overkroppen sin opp med enda noen centimeter, setter armene i kors og trekker haken innover. Med et skrått og overbærende blikk sier hun; “Som mamma?” Hun kneiser med hodet og spytter ordene ut av munnen. Jeg kjenner jeg rødmer som en tenåring på første date og svarer sjokkert; “Nei, nei, nei! Jeg vil slutte å amme! På natten! Jeg vil sove! Kan du please hjelpe meg?” Gamle Helsesøster Streng ser på meg som om hun lurer på om jeg vant den babyen på en omreisende tombola. “Veeeel fortell meg hva du gjør på natten så skal jeg se hva jeg kan rette opp.” Hun gjør hva hun kan for å høres hyggelig ut i stemmen. “Ja, altså jeg går inn til babyen min når han begynner å gråte”, forklarer jeg nå lett nervøst. “Stopp en halv!”, avbryter helsesøster meg bryskt. “Du gjør HVA sa du? Går inn til den? DU?” På ansiktsuttrykket hennes å dømme er jeg nå tydelig i det berømte “shit-house”. “Det er jo ikke DU som skal gå inn! Det er jo HAN!”, snapper nå helsesøster og skyver sin sportspensjonerte rumpe ut på stolkanten. “Hvordan tror du det hadde vært for deg hvis du våknet midt på natten skrubbsulten og ropte på en nystekt indrefilét. Kokken kommer løpende inn i rommet og du kjenner duften av den herlige livretten din. Du er overlykkelig, men rett før du tror du skal bli servert biffen så snur kokken rundt på hælen og strener ut av rommet – med biffen. Aha! Er det rart du blir lei deg? Er det rart du vil skrike? Nei du, det du driver med er erting det skjønner du.” Antagelig ser jeg nå såpass målløs ut at hun fortsetter videre; “Følger du mine anbefalinger så vil det bli slutt på den melkenattmaten på den ungen i løpet av tre døgn. “Sett inn far – da blir det stille. Han har ingenting å friste med!”
Med klare formaninger om hvordan vi som foreldre skulle klare avvenningen dro jeg hjem med en følelse av å ha sittet igjen hos rektor og fått melding med hjem i sekken.
Tre døgn senere? Ja da svingte jeg innom helsestasjonen og takket henne med en overraskende klem. 😉
♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥
Mulig vi i yrhet satt solstolen litt for kjapt ut på terrassen, utålmodige som vi nå tross alt er etter varme og vår. Spøkefuglen i Engleveien 1 mener tydeligvis vi trenger litt nedkjøling så han startet derfor dagen med å drysse et slør av melis-sne over stedet vi bor. Det er vel en slags avvenning det også vil jeg tro. Selv om det selvfølgelig var godt ment, så var det en helt unødvendig gest av ham, synes jeg. Det klarer seg nå. Jeg bestiller herved sol og varme til oss alle – i ekspressfart. 🙂
Ha en deilig ettermiddag. 🙂
Klem,
Anette Willemine
Foto: SUNHOME
Leave a Reply