Jeg drømte at vår herre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kule med vår klode,
i muntre sprett mot universets vegg.
Jeg så ham klinke kule med vår klode,
i muntre sprett mot universets vegg.
Han klinket, han var glad og det var sommer
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
for i Vårherres lommer er det plass.
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
for i Vårherres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert og glemte spillet:
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert og glemte spillet:
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han, trett som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han, at han hadde mistet en.
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han, at han hadde mistet en.
”Den lille blå! Den minste av dem alle!”
Han lette under gress og stein og hekk.
”Og den som var så blank i solefallet!”
Men mørket kom, og kulen – den var vekk.
Han lette under gress og stein og hekk.
”Og den som var så blank i solefallet!”
Men mørket kom, og kulen – den var vekk.
Det var vår egen Jord som var blitt borte,
på marken lå den nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Men jeg kan ikke minnes om han gråt.
på marken lå den nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Men jeg kan ikke minnes om han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren,
og tror at intet teller, uten den,
får håpe at han leter mer i morgen
og håpe at han finner oss igjen.
Vår Herres klinkekule (Tekst: Erik Bye / Melodi: Finn Luth)
og tror at intet teller, uten den,
får håpe at han leter mer i morgen
og håpe at han finner oss igjen.
Vår Herres klinkekule (Tekst: Erik Bye / Melodi: Finn Luth)
En av mine yndlingssanger har i mange år vært Erik Byes Vår Herres klinkekule. Dagens innlegg er både en hyllest til denne sangen, men også en inspirasjon til å bruke kart over kloden vår i et barnerom. Hvorfor ikke kombinere noe fint med noe man kan lære av?
Ønsker dere alle en kunnskapsrik dag! Jeg løper avgårde til Gave- & interiørmessen. 🙂
♥
Anette Willemine
Leave a Reply