Hver gang du skal møte et nytt menneske, forsøker du å danne deg et bilde av den ukjente: Kun for på ny å konstatere at mennesket er en evig fornyelse. (Aasmund Brynildsen)
Jeg har ligget i hardtrening. Med strikkepinnene. Ha! Modig? Vel, la meg si det slik; på et tidspunkt var det Sunhomske hjem okkupert av en lettere (les: eitranes forbanna) frustrert amatørstrikker. Stakkars Hakk-i-hæl-Herman. Valpen lurte nok på hvorfor matmor hadde ute-stemme og stadig kastet pinner rundt seg – INNE! Alt dette maset for en pute?
I disse tilbake-til-røttene-og-tørk-støv-av-dine-kunst-og-håndverkkunnskaper-fra-6.klasse-tider ER det faktisk ikke så rart om det tar litt tid før strikkepinnene ligger like naturlig i hånden som en i-Phone. Hjernen har ikke bare tatt seg fri fra påtrengende strikkehukommelse, den har ganske enkelt slettet filene på harddisken. Å stille med stort engasjement og godt humør er et bra utgangspunkt til de fleste oppgaver, men hva i huleste gjør man når øynene blir såre av å prøve og tyde hva bfg., vrm., mfg, vrsm og loop cast-on betyr? Jo man kaster tilslutt oppskriften over skulderen og ………. finner på en selv. Jada, på tredje forsøket gikk det gitt! Og resultatet? Det ser dere bilder av her! Stolt? Gjett!
Glad kveld ønskes dere alle gode! Tusen takk for skjønne hilsener til min svigermor. Hun ble veldig overrasket og glad, og sender mange takker tilbake til dere alle. Og til dere som synes eldstefrøken hadde bra håndlag med diagnosen på det brukne ribbenet – hun skal faktisk studere medisin fra neste år ;o) Å ha en farmor som forsøkskanin er derfor bare spennende – og nyttig! :o)
Klem fra Anette Willemine
Foto: Sunhome
Leave a Reply