Livet er som å spille en fiolinsolo i full offentlighet der du lærer å spille mens du holder på. (Samuel Butler)
Polo er et av de spillene jeg ikke har prøvd. Årsaken er vel ganske enkel, jeg klatrer ikke lenger frivillig opp på ryggen av et dyr som kan veie mer enn 1000 kilo. La meg legge til at jeg elsker hester. På avstand. Med en opplevelse fortsatt friskt i minne fra den gang jeg som 14-åring red en kaldblodshest, nettopp sluppet ut etter en vinter i stallen. Ha! Det ble en interessant ridetur! Jeg tror jaggu den ellers så trauste hesten hadde drømt om et jaktritt mens han sto i båsen, for det var i alle fall i full galopp den satte bortover den ujevne skogsveien. Du skulle kanskje tro at jeg synes dette var spennende – uten sal, men trust me, jeg klamret meg i redsel til manen, som en frisør som skal gre ut rastafletter for første gang! Rideturen med fola-fola-bakken endte med et stort prrrroooo og bruk av sterk benmuskulatur. Takk og lov for 10 års intens ballettdansing.
I ærefrykt for dette grasiøse og sterke dyret, som jeg synes er noe av det vakreste av dyrene i vår levetid, kan jeg gjerne se de rundt meg – i knusende ro, som dekorelementer i et interiør. Jeg liker nemlig godt deler av hva den equestrian livsstilen representerer. Den er elegant og raffinert, samtidig som den fremstår røff og usminket i sin stil. Jeg har lyst til å finne noen elementer fra denne stilen som kan inkorporeres i mitt eksisterende interiør. Å skape uttrykket som henspiller på ridning og sporten polo, er ganske lett. Det kan være en skulptur eller et trofé, vunnet på et hesteshow, eller det kan være antikke bånd eller sløyfer, samlet og rammet inn. Det kan også ganske enkelt være et par ridestøvler i en entré, eller et tøft ullpledd slengt over en lenestol i skinn. Som dere vil se av dagens bilder, har jeg plukket noen eksempler som kan skape denne følelsen av equestriansk livsstil.
Hva er ditt forhold til hester?
Ønsker alle en glad dag!
Klem fra, Anette Willemine
Leave a Reply