Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser. (Hans Børli)
Hei, jeg kaster meg med på NIBs septemberutfordring “Høstfølelsen” i siste liten. Det første hintet av høstfølelse får jeg når jeg må begynne med sokker i skoene og pledd på terrassen. Når høststormene tar tak i huset og prøver å jage meg bort fra sofaen på terrassen, opponerer jeg ved å ta frem enda noen flere pledd og saueskinn. Når rimet synes på bakken skrus varmelampene på og termos med te gjøres lett tilgjengelig. Først når jeg kjenner sneen legger seg på saueskinnene på gulvet, ja da erklærer jeg høsten for over.
En ny pute har funnet plass i sofaen på terrassen. Anette-gjør-ting-hun-ikke-kan tror jeg må bli en egen etikett på denne bloggen. Jeg prøver å ta livet av min egen kan-ikke-vil-ikke-tør-ikke-lov ved å trå utenfor komfortsonen. Gjøre noe som kanskje ikke er helt etter boken, men som kanskje funker likevel. Å følge oppskrifter er jeg ikke så god på (huge understatement). 😉 Mottoet mitt er at det er morsomt helt til jeg begynner å banne. Kaller Mr. Sunhome meg for bryggesjauer, ja da er det bare å kaste inn håndkle og la noen andre ha glede av å stå på seilbrett eller snowboard.
Denne gangen var utfordringen å sy en pute uten symaskin og brodere et eget mønster. Det ble jutestoff + ullgarn + null peiling på brodering = min egen snåle og personlige pute med wannebe brodering. 😉 Til alle dere überflinke broderdamer: det er like greit å ikke utsette dere selv for å se nærmere på teknikken. Den er nemlig fraværende.
Men jeg hadde det gøy! Det er viktigst!
Ha en glad dag, alle dere gode!
☼
Anette Willemine
Leave a Reply