Lykke og ulykke tar seg ikke inn gjennom hemmelige ganger – det er du selv som åpner døren.
(Japansk ordtak)
Søvnen er ung da gamle furutrær slår sine krokete grener mot huset. Jeg vekkes til vindkast etter vindkast som slåss om krefter. Et dryss av regndråper følger med inn gjennom vindusprekken og finner mitt ansikt der jeg ligger i sengen. Kroppen er for trett til å orke og lukke vinduet, og jeg velger i stedet å la høststormen få rase fritt. Mellom våkenhet og drøm kan jeg fornemme den gode følelsen av å ligge trygt under en varm dyne. Jeg lytter til Mr. Sunhomes jevne pust, og tenker at selv voksne er små barn når vi sover.
Jeg lar høsten ta nattskiftet mens jeg rusler langs perrongen for å nå det siste søvntoget.
*
Anette Willemine
Foto © Anette Willemine Solheim
Leave a Reply