De fleste av oss ligger nok et sted midt i mellom. Jeg trives godt når Mr. Sunhome og jeg inviterer til sammenkomster, og jentene holder sine årlige juleverksted. Dagen Mr. Sunhome henter julekassene (!) ned fra loftet, er alltid litt spennende. Jeg husker nemlig aldri helt hva jeg har fra i fjor, langt mindre fra tidligere år.
Det eneste jeg vet er at når julen er over, ender alltid noe som søppel. Hmm, det burde si meg noe…
Tror nok jeg burde legge meg på et edruelig innkjøp av “må-ha-julepynt”.
Anyway, jeg kommer i alle fall ikke til å droppe stundene på kjøkkenet med jentene mine, hvor laging av fløtekarameller, brente mandler og julekakefavoritter skal i boks. Mens kjøkkenet dufter av nystekte store pepperkakehjerter som skal opp i kjøkkenvinduet, spiller vi julemusikk. Det er nemlig det det handler om aller mest for meg: Familien! Samle de jeg er glad i. Det er faktisk ingen klisjé.
Men nei, det er ikke bare idyll ved det hele; vi har et nært familiemedlem som er alvorlig syk, og som setter det hele i perspektiv. Men, skal man stoppe opp å ikke glede seg over høytiden for det? Sette livet på vent? Tvert i mot, synes jeg. Det er i slike stunder i livet hvor nettopp dét er med på å gjøre livets utfordringer verdt å holde ut.
Dagens bilde er fra fjorårets jul, og det setter meg umiddelbart i den rette stemningen. Nå skal jeg ut å se etter en lyslenke. Den skal jeg bruke i en juledekorasjon og fotografere til inspirasjon for dere lesere.
Jeg har fått mange mail hvor dere ønsker nettopp tips og idéer til jul.
Ha en strålende dag!
*
Anette Willemine
Leave a Reply