Det er mye man kan tilegne seg her i verden. Men ryggmargen har man med seg fra barndommen. (Laila Stien)
– Okidoki, pleide min far ofte å si. En slags konstatering av fakta eller samtykke til situasjonen.
Det var dog aldri å oppfatte som negativt – han var i grunnen en altfor optimistisk sjel til dét.
Denne morgenen la jeg merke til at jeg brukte det samme uttrykket da jeg så ut av vinduet. – Okidoki, Snuppedokka (les: yngstedamen på 13) – det blir litt overskyet i dag, men det er helt greit. Vi får en fin dag for det! Jeg tok en kjapp titt på gradestokken. Hmm, 3 grader. Røde! – Okidoki, det er bare å ta på skjerf i dag, frøken Snupp. Blikket til yngstedamen var ikke til å ta feil av. – Særr! Det er NOT okidoki! Kan du forresten la vær å si det dustete ordet, du høres ut som en oldis! Jeg måtte faktisk snu meg, ellers hadde hun sett at jeg smilte.
Og særr, det hadde ikke vært okidoki! Hihi.
Likevel – jeg lengter etter en varmere vår, og jeg lengter etter sommer. Ja, jeg lengter etter dette, fra terrassen i fjor.
Ha en glad og kreativ dag!
*
Anette Willemine
Foto © Anette Willemine Solheim
Leave a Reply