Med øyne påvirket av historien
jeg bærer med meg,
og omgivelsene jeg lever i.
I sanseinntrykkene legger jeg til
og trekker fra.
Ubevisst bevisst.
Så passer det inn
i mitt bilde av verden.
Snevert,
selektivt,
og likevel grenseløst.
Slik hviler jeg i bevegelse
på min mentale visualisering.
Helt til jeg er uenig i det entydige.
Når bevissthetens sanser blir virkelig.
Og sjelen innhenter kroppen.
Da er jeg undrende hel.
(Anette Willemine)
Foto: Anette Willemine
På en av sommerens vakreste dager gledet jeg meg til å sitte ytterst på denne bryggen. I den gamle gyngestolen. En lang og lat dag med familien. Myk vind mot bar hud, avkjølende svømmeturer og gledesvin fra barna, som fikk krabbe på snøret. Lyden av måkene, som grådig jaktet fiskebåten, føltes nesten beroligende.
Jeg døset, mens tankene laget historier.
Om kvelden satt vi med solmette fjes og hørte humlene som la seg til å sove i strandrosene. Vi tente lykter på bryggen, og delte vin på solvarme svaberg. Og nøt!
Jeg tenker det er spennende å være med på.
Bildet her ble til ord; som det ofte gjør hos meg. Derfor er ordene også en del av bildet.
Her kan du se flere bidrag.
☼
Anette Willemine



Leave a Reply