Jeg skulle ønske vi kunne fylle litt av julestemningen i krukker og åpne en krukke hver måned. (Harlan Miller)
I dag var tiden inne til å treffe henne igjen. Jeg har vært spent! Det er et år ganske nøyaktig, siden sist vi så hverandre. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på henne. Kanskje litt rart, for hun betyr en del for meg, ja faktisk så opplever jeg som om hun er en del av meg. Jeg kjenner meg igjen i henne. Spesielt i disse tider. Da alt handler om å være snill, mild og effektiv på samme tid. Det synes. Det setter spor. I et mammafjes. Uten sminke, mørke ringer under øynene og håret tatt av vestavinden, trengs absolutt humor for å ikke være redd for å skremme naboen en tidlig desembermorgen. Derfor har jeg nå hengt opp et skilt på veggen, ved siden av badespeilet, som sier: “Mirror, mirror on the wall… what the heck happened?” Det pleier å få meg i godt humør, og vestavindsfrisyren blir litt enkere å håndtere. Og damen jeg skulle møte? Ja hun står ventende ved kjøkkenvinduet, klar til å treffe sitt alter ego – fruen i huset!
Ønsker alle en glad torsdag! Håper dere vil nyte dagen, selv om den kan være hektisk. Jeg gleder meg spesielt til i kveld. Da kommer arveprinsen hjem fra studier i Trondheim. Vi skal feire minijulaften i morgen, fordi han allerede lørdag skal avgårde til Malaysia på en spennende ferie med to venner. Familien samles til pinnekjøtt og tilslørte bondepiker. 🙂 Mmm.
Klem,
Anette Willemine
Foto: Sunhome
Leave a Reply