Medlidenhet med andres lidelser hindrer oss i å fortvile over vår egen lidelse. (Frédéric Louis Godet)
Erfaringene i livet kan være med på å bestemme hvordan man takler motgang når den rammer. Hvordan man er utrustet som menneske og støtte fra familie og venner er essensielle faktorer i møte med det ukjente. Å stå i en storm mens den raser som verst krever styrke man kanskje tror en ikke har eller makter å takle. Det er kanskje da man virkelig møter det sanne jeg i seg selv. For første gang. Stå ansikt til ansikt med det ukjente. Allikevel blind for det man frykter aller mest. Det er ikke lett å tenke positivt når smerten kjennes større enn en selv. Troen på at alt skal gå bra og at man skal bli seg selv igjen, kjennes uoverkommelig. Som en evighet lenger enn evigheten i seg selv. Men, det er nettopp i det håpløse håpet kan vinnes. Og tas tilbake. Og eies. Det er nettopp når tærne har berørt bunnen av håpløsheten at styrken vil komme. Til å makte. Til å være. I det ukjente. Å tro på ens egen styrke. At man kan gå veien alene. Sammen med seg selv.
Jeg sender varme tanker og styrke til noen jeg bryr meg mye om. Mennesker som står i stormen og søker en frihavn til å finne sin styrke.
Å tenke på andres smerte hjelper en til å se sin egen smerte i et annet lys. Ta kontakt med noen du vet trenger det i dag. Vis at du er medmenneske. Noen gode ord kan bety mye.
Varm klem til dere gode der ute!
Anette Willemine
PS! Det kan være noe begrenset blogging fra min side noen dager, da jeg ligger i horisontalen med en rygg som ikke samarbeider. Etter en ryggoperasjon for 4 år siden kan slike dager komme. Da må jeg bare ta smertene som er der. Ikke så mye annet å gjøre. Jeg vet det blir bedre. Det blir alltid bedre.
Foto: Anders Gramer
Leave a Reply