Den som utfordrer seg selv, former sin egen vei.
(Erik Lerdahl)
Å hente frem krefter og pågangsmot når batteriene er flate, kan være litt av en utfordring. I dag er det en slik dag. Av erfaring setter jeg på slike dager kun små delmål – veldig små. For hvert delmål jeg klarer å oppnå, belønner jeg meg selv med det som Grethe Roede pleide å kalle “kosemerker” – eller sjokolade som jeg kaller det. Jeg har klappet meg selv på skulderen fire ganger i dag, så godte-skuffen på kjøkkenet har vært besøkt like mange ganger. Det minner meg i grunnen litt om å være hos legen med barna. De blir jo så lykkelige (!) når legesekretæren, med et flaut smil, drar ut den slitne skuffen og tilbyr de samme spinkle lekene som har vært der siden jeg gikk gravid, en gang i slutten av det siste tusenårsskiftet. Ja, ja min belønning smaker i alle fall godt! Lurer på om jeg kanskje trenger kosemerker i morgen også? Hvis jeg kjenner veldig godt etter så tror jeg faktisk det…
Men nå, – ja nå skal jeg sette meg ned i en godstol å hvile kroppen min. Eller som minstedamen i huset sa da hun var 6 år, og skulle forklare meg hvorfor en venninne måtte hvile fordi hun ikke klarte så mye fysisk som de andre, “…du skjønner hun er litt skjør i vingen”. Det må nok være det som er forklaringen med meg i dag også; jeg er nok litt skjør i vingen.
Hvordan er det med dere i dag? Full av energi? Ønsker dere i alle fall en deilig tirsdag ettermiddag!
Klem fra Anette Willemine
Foto lånt
Leave a Reply