Man snakker alltid om hvor vakkert det er med rynker, men det er alltid andres rynker man snakker om.
(Åsa Rytter Evensen)
Da jeg sto på badet en dag, og så meg selv i speilet, tenkte jeg at Åsa Rytter Evensen i grunnen har helt rett i sine ord. Måtte derfor ta med det sitatet i dag. Vanligvis er jeg faktisk ikke opptatt av at jeg har rynker – det er ikke kokketteri, men sant nok. Rynkene mine vitner om et liv med mye latter og glede, men også om smerte. Slik er det bare.
Noen av rynkene kan nok også komme av litt dårlig søvn, så jeg er alltid trett når jeg står opp. Det hjelper ikke akkurat på selvbildet å bli skremt av meg selv i badespeilet, så noe måtte derfor gjøres for å dempe inntrykket.
Og nei, jeg har ikke begynt å legge meg tidligere, det er utprøvd en rekke ganger – uten hell.
Skjønnhetssøvn, agurker, dyre kremer etc etc- det meste er utprøvd for å se ørlite granne freshere ut om morgenen.
Løsningen ble å gjøre noe med overgangen fra mørkt soverom til fullt flomlys på badet. Nå starter jeg morgenen i mørket, med å telle antall skritt frem til badet, finne fyrstikker lett tilgjengelig og tenner stearinlys. Å kjære vene for en forandring. Jeg synes jeg ser så mye freshere ut! Friske blomster til en hver tid hjalp dessuten også godt.
“Så fint!”, sa Mr. Sunhome, humrende. “Men, er du helt sikker på at det er stearinlyset og blomstene som gjør at du synes du ser så mye freshere ut, og ikke brillene du har “glemt” å ta på deg?
Uansett hva Mr. Sunhome måtte mene – det hjelper å starte dagen med dempet belysning, blomster som liver opp og litt følelse av glam. At han mener det nok hjelper godt med tre kvarter med sparkel og kost i “vaske- og smørehallen” får nå så være. 😉 Nå føler i alle fall jeg meg vakker på badet! Her ser dere bilder fra i morges.
Ønsker dere alle en fin kveld!
*
Anette Willemine
foto © anette willemine solheim


































