Den som går med lykt i mørket, han ser ikke stjernene. (Hans Børli)
Hei, alle fine!
Det er kveld og vi venter storinnrykk av skumle små barn. Utkledd som hekser og spøkelser banker de hardt med dørhammeren på denne siste kvelden i oktober. Halloween har nok kommet for å bli her i landet også.
Tydeligvis er dørhammeren vår ekstra morsom å bruke, da den faktisk lager mye lyd når små hender bruker litt kraft. Som om det gjør deres uventede besøk enda litt mer spennende. Jeg synes det er morsomt å se noen av de samme barna fra nabolaget komme igjen, mens det for hvert år også dukker opp noen nye.
De aller minste har foreldre stående trygt nede ved veien, så de har en kjapp retrettmulighet dersom en huseier blir litt skummel. Ja, for det er faktisk noen huseiere som også kler seg ut til Halloween. Jeg vurderte det i ca 3 sekunder, men fant raskt ut at jeg ikke ville ødelegge gleden barna har når de får skremme meg, og ikke omvendt.
I år er det Mr Sunhome som tar i mot de skumle, jeg tror det er best så. Jeg er nemlig utstyrt med en sjørøverlapp over det ene øye, etter en operasjon i går. I stedet har jeg tent lys her i stuen og tar det med ro under pleddet, og tenker at jeg er takknemlig for at det finnes så dyktige kirurger som har reddet mitt syn.
Så får jeg heller leke Kaptein Sabeltann noen dager til.
Ha en fin kveld!
*
Anette Willemine
Vase i gull fra Kremmerhuset, telysholder i kobber fra Louise Roe. Foto © Anette Willemine Solheim
