Foto: Slettvoll

Vennetreff og familiekos. Shopping og kø. Helgen fløy, og noen av de planlagte gjøremålene måtte vike. Pytt, pytt, det spiller ingen rolle. De løper definitivt ikke fra meg. Det begynner å bli noen planlegge-til-jul-lister etterhvert. Prøver å være litt strukturert i disse tider for å unngå hysterisk anfall 23. desember kl 23.58. Har derfor funnet ut at det beste jeg kan gjøre en lille julaftens ettermiddag, er å senke mitt legeme i et badekar med duftende skum og tenne stearinlys i rommet. Nyte stillheten så godt jeg kan, selv med en 10-åring som spiller remix av min YMCA på full guffe i etasjen over. Klok av skade putter jeg derfor sov-i-ro i ørene, og hører deretter kun sus fra min egen overarbeidede hjerne. Men, alenestunden virker! Jeg gikk inn som en brølende løve, og kommer ut som en malende pusekatt. Mjau!

Når ting ikke går helt etter planen prøver jeg å skylde på den kreative og uorganiserte siden av meg. Multitasking er oppskrytt, hevder jeg da! Ok – jeg har også en meget strukturert side som resulterer i tellekanter i skapene, og perfekt form på hvetebollene. Da de to eldste barna var små strøk jeg til og med undertøyet deres (seriøst og sant). Attpåklatten vår får kun rene klær. Og jada, jeg stryker skjortene til Mr Sunhome – med et smil (not). Det hender (oftere og oftere) at jeg “glemmer” å presse dressbuksene hans, og “kommer på” det way after min dronning-legge-seg-tid. Har du prøvd å damp-presse bukser med halvåpne øyne i dunkel belysning, og med et strykejern som sklir fordi håndtaket er fullt av “spesial-natthåndkrem – mot rynker” Nope (!), vil nok de fleste si – av den enkle grunn at de fleste som er født etter 1983 er likestilte – i ordets rette betydning. Ok – jeg kan innrømme – jeg gjør det av dumhet kjærlighet. Jeg elsker jo den mannen! Og han elsker meg – forhåpentlig nok til å ta en tur til Florida i februar.

Ønsker deg en givende mandag!

Klem fra Anette Willemine