Romeo: “Kan jeg ha elsket før? Syn, sverg på at sann skjønnhet så jeg aldri før inatt!” (William Shakespeare)
Atter en fantastisk tur i Operaen i går kveld. Denne gangen sto Romeo og Julie på abonnementskortet. Å herlighet for en vakker oppsetning! Det var ekstra hyggelig å dele opplevelsen med min yngste datter, og det kunne ikke passet bedre at det nettopp var Romeo og Julie vi skulle se. Som 12-åring var dette midt i blinken!
Med Prokofjevs vakre musikk, Operaens imponerende scenebilder og Nasjonalballens ensemble var kvelden en sjeldent flott opplevelse. Vi svevde ut av Operaen etter 3 minneverdige timer.
Viser et utvalg av bilder fra forestillingen og ett av min lille ballerina. 🙂
Ønsker dere alle en glad lørdag!
Klem,
Anette Willemine
Hvert menneske er byggmesteren av et tempel som kalles dets kropp og er bygd til ære for den guden det dyrker … Vi er alle sammen billedhuggere og malere, og vårt materiale er vårt eget kjøtt og blod. (Henry David Thoreau)
Fredagskvelden skulle tilbringes i mitt faste abonnementsete i Operaen, men den gang ei sa Tordenskjold. Her blir Mozart i stedet byttet ut med Gullrekka, Paracet, Kleenex, hostesaft og sofaen. “Så leit da”, sier Mr. Sunhome oppriktig da han forstår at det ikke blir noen operakveld på meg. “Men jeg kan gå!”, kommer det kjapt. Han retter seg opp som en operasanger gjør når han skal trekke inn nok luft i lungene til en kraftig arie. “Hva sa du sa du?”, svarer jeg med et pokerfjes som ville tapt mye penger i Las Vegas. “Jeg har faktisk lyst til å gå i stedet for deg!”, smiler Mr. Sunhome fornøyd. “Jammen…, jammen… så… flott!?”, svarer jeg og kjenner at jeg ikke helt tror på hva jeg selv sier. “Men, du er klar over at det er en o p e r a du skal på – med din s v i g e r m o r?”, uttrykker jeg med tydelig diksjon. “Nærmere bestemt Mozarts opera Cosi fan tutte!” Mr. Sunhome ser like blid ut. “Ja, én gang må jo bli den første i Operaen, og da kan det likeså godt være som vikar i dag.”
Jeg rusler ut på kjøkkenet, fortsatt litt forfjamset, for å lage meg dagens 7. kopp med te. Da hører jeg hans ertne stemme snakke med min mor, som er i besittelse av den andre operabilletten. “Tigermor? Blir du med på date i kveld?”
Bare så det er sagt; jeg sutrer ikke over å ha en skarve forkjølelse. Det skal litt mer til for å sette ut denne damen. Jeg akter å kose meg i sofaen med tv, laptop og Hakk-i-hæl-Herman. Håper alle dere også får en fin fredagskveld! Skal dere noe hyggelig?
Klem,
Anette Willemine
Som kulturinteressert er det kanskje naturlig å ha abonnement på hovedstadens teatre. Da er man blant annet sikret å få med seg de virkelig store godbitene. Jeg har nettopp vært på stykket “Fanny og Alexander”. Som første teater i verden er Nationaltheatret naturlig nok stolt av å presentere Ingmar Bergmans drama på scene. Med bl.a. Kåre Conradi, Kari Simonsen, Kim Haugen, Kjersti Holmen, Nils Ole Oftebro, Mari Maurstad og Sverre Anker Ousdal. Glitrende skuespillerprestasjoner.
Foto: Trygve Indrelid
Med Fanny og Alexander skapte den svenske mesterregissøren et av de rikeste familieportrettene som er festet til film. Vi følger Ekdahlene fra julens overdådige og livsglade selskaper til tilværelsens kaldeste og mest ensomme øyeblikk. Et mektig “må se” stykke som ble mottatt med ovasjoner av anmeldere. Dette er en ypperlig julegave å gi til de som har “alt”
I går var vi tre venninner som var på “Juleevangeliet”, sunget av Oslo Bach-kor i Helgerud kirke i Bærum. Vi kjenner en som synger i koret og gledet oss derfor ekstra mye til å komme. Iver Kleive var organist og dirigent, Jon Eikemo sto som tekstleser. Anne Gravir Klykken gjestet som sopran, og Yngve Søberg med sin vakre baryton. Forestillingen ble filmet av Nrk, så du har sikkert mulighet til å få med deg denne vakre konserten i løpet av julen. Gåsehud, gåsehud!
Tiden er inn for å være litt kulturell, og i dag skal jeg i Det Norske Teatret å se den legendariske rockeoperaen Jesus Christ Superstar, skrevet av Tim Rice (tekst) og Andrew Lloyd Webber (musikk). Historien skildrer Jesus´ siste dager med musikk, rock og dans som ramme, noe som vekte både protester og jubel da filmen kom ut i 1973. Til et slikt stykke med en så stor rolle å fylle, hva er da mer naturlig å velge Hans-Erik Dyvik Husby (fra Turboneger) til jobben?
