Vi klamrer oss til vårt eget synspunkt, som om alt var avhengig av det.
Likevel våre meninger har ingen varighet; som høst og vinter, de gradvis forgår. (Chuang Tzu)
I sterke vindkast rister furuene sine krokete grener, og det drysser gule barnåler fra de høyvokste trærne rundt huset vårt, i disse dager.
Løvtrærne står i høstdusjen hvor de siste bladene skylles av dem, vel vitende om at det vil drøye før de atter kan kle seg i vårens fargedrakt.
Det er en kraft i denne kontrasten som høsten bringer. En avslutning av én årstid samt begynnelsen på en ny.
Transformasjonen i naturens farger, temperatur og uttrykk kan også merkes på kropp og sinnstemning.
Det kjennes fint å være tilstede i høstens omveltninger og overvære denne fantastiske naturfilmens storslåtte skuespill.
Ingen fantasi kan måle seg med det ekte og ærlige, nakne og troverdige i naturen.
Slik som lyngen som jeg har plantet i krukker og en stor krysantemum som ruver i en gammel jernurne.
Sammen med et par lykter skaper det akkurat nok stemning på trappen.
Hvordan er det ved ditt inngangsparti? Del gjerne hva dere liker best ved høsten?
Ha en fin kveld!
*
Anette Willemine
foto © anette willemine solheim
Leave a Reply